tidsånden 1890-årene

Man ønsket å fylle boligene sine med gjenstander og farger. De dukket opp både på innsiden og utsiden av husene. Moteriktige rom var sprengfulle av ornamenter og tekstiler. De ble dekorert i mørke farger med tykke gardiner og tungt mønstret tapet. I ettertid sier vi at det var en frykt for tomrom, som på latin heter Horror Vacui, som lå bak. Hest og dampmaskinen brukes fortsatt til transport. Tidens såkalte skrivebordstelefoner var laget av tre og hang på veggen. Kvinnene var kledd i lange skjørt, blusene hadde puffermer, og midjene var snørt smale. Guttene hadde kne-lange bukser før de ble uteksaminert. Populærmusikk spredte seg som skillingsviser mot slutten av 1800-tallet. Det var en enkel utskrift med én eller flere sanger som ofte fortalte om tragiske skjebner. Bygningsmetoden gikk i perioden fra århundrer med folkelig bebyggelse over til arkitektutformede bygninger, samt sagbruk som masseproduserte og solgte byggevarer som byggesett. Den tidstypiske og trendy panelarkitekturen sprutet ut fra sagbrukene. I Norge dominerer Dragestilen, som har røtter i nasjonalromantikken og stavkirkene. Denne byggestilen søkte å fremme en særegen norsk trearkitektur.